Port Safaga bærer sin arbeidende-havn-ærlighet som et merke - dette er ingen fabrikkert feriestripe, men en ekte Rødehavsby der fosfatfraktere deler vannet med vindsurfere og dykkebåter. Tempoet er langsomt, folkemengdene tynne, og tiltrekningen rolig. Folk har kommet hit i generasjoner ikke for uteliv, men for selve sanden: mørke, mineralrike korn som lokale og tilreisende pasienter graver seg ned i under solen, en folkekur mot psoriasis og stive ledd. Legg til noe av den jevneste vinden på kysten og en rekke folketomme rev utenfor kysten, og Safaga avslører seg som et sted for den målbevisste reisende.

Revene er grunnen til at seriøse dykkere tar omveien de drøye 60 kilometerne sør fra Hurghada. Panorama Reef gjør sitt navn ære med bratte vegger og skyer av antias som faller ned i det blå, mens Tobia Arba - de syv pinaklene - sprer syv koralltårn over en sandlagune ideell for både snorklere og fotografer. Abu Kafan, en smal rygg feid av strøm, belønner sterkere svømmere med møter med pelagisk fisk. På land trekker den terapeutiske svarte sanden solkurgjester til strendene rundt Menaville Resort, og den konstante tverrbrisen gjør bukten om til et av Egypts fremste vindsurfingklasserom.

For en dag borte fra vannet rommer østørkenen Mons Claudianus, et avsidesliggende romersk steinbrudd der keisere en gang skar de grå granittsøylene som fremdeles står i Roma - forlatte brakker og en halvhugd søyle ligger der steinhuggerne forlot dem, kun nåbare via et langt ørkenspor. Tilbake i byen er kveldene milde affærer: en tallerken grillet fisk på en kafé ved havnen, frakterne opplyst utenfor kysten, og en himmel udempet av feriestedsglo. Safaga opptrer ikke for besøkende. Den fortsetter rett og slett med sitt, og lar deg gjøre det samme.