Alexandria vender ryggen til ørkenen og ansiktet mot havet, og det ene faktum får den til å føles som et annet land. Grunnlagt av Aleksander den store og en gang hjem til oldtidens største bibliotek og Faros-fyret, tilbrakte den to årtusener som Middelhavets mest kosmopolitiske havn - gresk, romersk, jødisk, italiensk og levantinsk på én gang. Det som gjenstår er en by med falmet glamour: art déco-fasader stripet av sjøsalt, belle époque-kafeer, og en lang, buet kornisj skapt for en kveldstur mens bølgene slår over muren.

Historien her er lagdelt og ofte under bakken. Katakombene i Kom el Shoqafa snor seg tre nivåer ned i fjellet der egyptisk og gresk-romersk gravkunst smelter sammen; det romerske amfiteateret ved Kom el-Dikka er det eneste i Egypt; og Qaitbay-citadellet, et sjøfort fra 1400-tallet, står på selve ruinhaugen av det tapte Faros-fyret ved havnemunningen. Den moderne gjenklangen av det antikke biblioteket, Bibliotheca Alexandrina, er en blendende skråstilt glasskive ved vannet - et kunnskapstempel fra det 21. århundre reist der originalen en gang brant.

Men alexandrinerne vil fortelle deg at den egentlige grunnen til å komme er å spise fisk og drikke kaffe. Sjømaten er den beste i Egypt: på steder som det glassvegget Fish Market over havnen eller hundre år gamle greske institusjoner ute ved Abu Qir velger du fangsten din etter kiloen og ser den bli grillet. Mellom måltidene holder de litterære kafeene - freskoprydede Trianon, staselige Délices på Saad Zaghloul-plassen - den gamle, langsomme rytmen i byens havbris i live.