Hvis Kairo er Egypt på full lydstyrke, er Aswan landet som puster ut. Dette er det nubiske sør, der Nilen virkelig er på sitt vakreste - glidende mellom granittblokker og palmekransede øyer, med gylne sanddyner som reiser seg på vestbredden og en himmel som holder seg usannsynlig blå. Elva er hele poenget her: hvitseilte feluccaer driver forbi Elefantineøya, og det sene ettermiddagslyset på vannet er grunnen til at kunstnere og forfattere har slått seg ned her i et hundreår.

Praktmonumentene er øytempler. Philae, viet til Isis, ble flyttet stein for stein til holmen Agilkia etter at Høydammen hevet elva, og det forblir det mest romantiske tempelet i Egypt, kun nåbart med båt. Aswans egne granittsteinbrudd leverte halvparten av oldtidens obelisker, og den forlatte Uferdige obelisken ligger fremdeles i grunnfjellet der den sprakk, og viser nøyaktig hvordan faraoene hugget sine kjemper. Men byens sjel er nubisk: kryss over til Gharb Soheil for landsbyer med indigoblå og safranfargede hus, hibiskuste og henna, eller ta en felucca til Elefantine, der malte grender klynger seg rundt et eldgammelt nilometer.

Aswan er også utgangspunktet for Abu Simbel, Ramses IIs fjellhugde kolosser tre timer sør, nær den sudanske grensen - for mange reisende det enkeltsynet i Egypt som vekker mest ærefrykt. Tilbake i byen er ritualet mildere: ettermiddagste på terrassen til det rosamurte Old Cataract, det viktorianske palasset der Agatha Christie skrev, mens man ser solen synke bak sanddynene.