Dendera er et av de stedene som gjør deg takknemlig for alt som ikke skjedde med det. Innkilt i en sving av Nilen nær Qena, nord for Luxor, overlevde det store Hathor-tempelet århundrene bemerkelsesverdig helt, og en tålmodig moderne rensing har gjort resten - løftet bort sotet fra tidsaldre for å avsløre farge ingen hadde sett på to tusen år. Hathor var gudinnen for kjærlighet, musikk, glede og morskap, og sanktuariet hennes har en varme å matche. Der mange templer imponerer ved sin strenghet, blender Dendera; det er et sted som belønner det å se opp.

Inne i den store hypostylhallen reiser massive søyler seg til kapiteler hugget med Hathors rolige, kuørede ansikt på hver side, og over hodet folder taket seg ut i restaurerte bånd av dyp blå og gull - gribber, dyrekretsfigurer, gudinnen Nut som svelger og føder solen. På ett tak er den feirede Dendera-dyrekretsen, et sirkulært kart over oldtidens himmel; originalen ble brutt ut og fraktet til Louvre, og en tro kopi fyller nå dens plass. Stig ned i de smale kryptene, klatre til takkapellene der nyttårsritene ble holdt, og finn det romerske fødselshuset og den stille, grønne hellige sjøen utenfor.

Fordi Dendera ligger litt utenfor den vanlige Luxor-runden, føles det aldri så fullt som vestbreddens graver, og det er rom til å vandre. De fleste kommer som en halvdagstur fra Luxor og har takkapellene nesten for seg selv, mens de ser ut over jordene og palmene bortenfor innhegningsmuren. Det er et tempel å ta langsomt: gleden ved det ligger i detaljen - et bevart ansikt, et plutselig glimt av original maling, måten morgenlyset skråner gjennom hallen og det malte taket et øyeblikk ser ut til å våkne til liv igjen.