Marsa Alam er der Rødehavet blir stille. Langt nede på sørkysten, hinsides rekkevidden til de store pakkereisestripene, er det en tynn linje av dykkeresort presset mellom rå ørkenfjell og vann i et nesten uvirkelig blått. Det er lite å «gjøre» her i konvensjonell forstand, og det er nettopp tiltrekningen - byen er en base, og det egentlige reisemålet ligger utenfor kysten. Folk kommer for dykkingen og snorklingen, for sjansen til å svømme med skapninger som stort sett har forsvunnet andre steder, og for netter så mørke at stjernene føles nær nok til å forstyrre.

Det marine oppropet er enestående. Elphinstone Reef, et bratt avsats utenfor kysten patruljert av oseaniske hvittipphaier og hammerhaier, er et av Egypts legendariske dykk. Abu Dabbab-bukta trekker snorklere som håper å dele det grunne vannet med sjøkyr og grønne skilpadder som beiter sjøgresset, mens Sataya og Dolphin House-revene ute i Fury Shoals er berømte for fastboende flokker av spinnerdelfiner. Nord for byen byr Marsa Mubarak på enda en mild bukt med skilpadder og sjøgress, og det vernede sveipet av Wadi El Gemal nasjonalpark vokter rev, øyer og mangrover langs kysten.

På land er teksturen ørken og historie heller enn uteliv. Wadi El Gemal løper innover i Ababda-beduinenes land, der du kan drikke søt te og lese wadiene for gaseller og steinbukker, og de gamle romerske smaragdgruvene i Sikait gjemmer seg i åsene - Egypts eldgamle kilde til den grønne stenen. De fleste kvelder tilhører likevel dykkelosjiene: lave, saltblekede steder som The Oasis eller Marsa Shagra Village, der dagen ender med en barfotmiddag, en oppsummering over dagens observasjoner, og den lange stillheten i det dype sør.