Abydos har en tyngde som få steder i Egypt kan matche. I tusenvis av år var dette den helligste grunnen en pilegrim kunne nå - gravstedet, slik de gamle trodde, til Osiris selv, de dødes gud og evighetens herre. De tidligste kongene av Egypt ble lagt til hvile i ørkenen bak det, og i århundrer etterpå kom de troende for å bli gravlagt nær, eller rett og slett for å legge igjen et symbol ved, gudens helligdom. Ute hinsides den beskjedne landsbyen El-Araba el-Madfuna, med de bleke klippene som reiser seg bak, bærer stedet fremdeles stillheten fra et sted som betydde enormt for menneskene som bygde det.

Det store tempelet til Seti I er hjertet av det, og utskjæringen er rett og slett den fineste i Egypt. Relieffene her er hugget i lavt, grunt relieff av enestående finhet - guder og farao gjengitt med en mykhet og presisjon som flate fotografier aldri helt formidler. Syv kapeller løper side ved side, hvert viet til en annen guddom, hvert en gang en komplett verden av ritual. I en sidekorridor er Abydos-kongelisten, et langt opprop av kongeringer som navngir de legitime faraoene tilbake til begynnelsen - et dokument egyptologer setter høyt. Bak tempelet ligger Osireion, en massiv, dyster konstruksjon av bar granitt, halvt oversvømt med mørkt nilvann, rå der tempelet er forfinet.

Abydos ser langt færre besøkende enn kvaliteten fortjener, noe som er en del av trollformelen. Det finnes et annet, ruinert tempel til Ramses II i nærheten, med fargen fremdeles klamrende til de øvre veggene, og ute i ørkenen de lave haugene i Umm el-Qa'ab, der de aller første faraoene ble gravlagt og der offerkrukker har hopet seg opp gjennom årtusener. De fleste reisende når Abydos på en lang dag fra Luxor, hyppig paret med Dendera, og belønningen for den tidlige starten og kjøreturen er et sted der du kan stå i Setis kapeller i nesten fullstendig stillhet og kjenne vekten av all den troen.